Av Anne Andersen, leder tilrettelagt arbeid og utdanning Fønix AS, Sandefjord
Det er en arbeidskraftkrise i Norge
Perspektivmeldingen og stortingsmeldingen om arbeidsmarkedet peker begge på at vi må få 150.000 flere i arbeid innen 2030. Samtidig sitter det tusenvis av mennesker med både vilje og evne til å jobbe på sidelinjen, fordi de ikke får muligheten. Dette er den skjulte arbeidskraftreserven – en ressurs vi ikke har råd til å overse.
Gjennom TV-programmene A-laget og Team Pølsa har vi sett hvordan mennesker med behov for tilrettelegging kan blomstre når de får sjansen. Men hvordan går vi fra den positive oppmerksomheten disse programmene har skapt, til faktisk å integrere flere i arbeid? Svaret ligger i samarbeid, kompetanse og handling.
Vi må alle tenke annerledes rundt arbeid og de ressursene vi har tilgjengelig
Mennesker med funksjonsnedsettelser har ressurser som kan og må brukes i dagens arbeidsliv. Det finnes ikke én løsning – det finnes mange. Funksjonsnedsettelser er mangfoldige, og det må også løsningene være. Vi må identifisere hvilke støttebehov den enkelte har, og finne gode løsninger sammen med arbeidsgivere.
Tallene er tydelige
Kun 2 av 10 personer med utviklingshemming er i jobb i dag. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke får muligheten. Dette er en realitet vi må endre. Skal vi løse mangelen på arbeidskraft, må vi gjøre arbeid mulig for alle. Det betyr at vi må bruke inkluderingskompetansen som finnes, og tilrettelegge der det er nødvendig.
For å lykkes må flere krefter trekke i samme retning: politikere, NAV, skole, inkluderingsbedriftene, kommunene og ikke minst næringslivet. Det er først når alle jobber sammen, vi kan skape varige løsninger. Når jobbspesialister kartlegger behov, arbeidsgivere ser verdien av mangfold, og vi optimaliserer arbeidshverdagen for de som trenger det, legger vi grunnlaget for at arbeidstakere skal kunne stå i jobb over tid.
Bedriftene som tar imot mennesker med funksjonsnedsettelser bør ikke sitte med risikoen alene. Det må gis støtte til de som ansetter og oppfølgingen må være kontinuerlig. Tilrettelagte arbeidsplasser er ikke veldedighet – det er en investering både for bedrifter og for samfunnet. Personene vi har sett i TV-seriene representerer ressurser vi vil være helt avhengig av i framtidens arbeidsmarked. For hver person som kommer i jobb, går vi i pluss. For hver som står utenfor, taper vi verdiskapning, livskvalitet og fremtidige skatteinntekter. Det er et regnestykke som gir seg selv.
Vi må ta i bruk disse ressursene nå!
Inkludering er en nødvendighet for å sikre en bærekraftig fremtid. De skjulte ressursene må bli synlige, og vi må gi flere muligheten til å bidra med sine ferdigheter. Utenforskapet er stort, men vi har alle et ansvar for å gjøre det mindre. Nå er tiden inne for handling –
så kjære næringsliv, det finnes en stor, ubrukt arbeidskraft der ute – mennesker med verdifulle ressurser som kan styrke din bedrift.
Spørsmålet er: Hvorfor la dem stå utenfor når de kan bli en del av ditt vinnerlag?
